onsdag 27. mai 2015

Keiserpalasset i Goslar



Markedsplassen i Goslar.  Byen ble anlagt på 900-tallet og har i dag ca. 40.000 innbyggere
Den røde bygningen t.v. var opprinnelig laugenes hus og er fra 1494. Midt på bildet står rådhuset som er fra ca. 1520. Bak rådhuset ser vi tårnene på Marktkirche fra 1000-tallet.


Når man vandrer rundt i Goslar, får man virkelig et inntrykk av hvordan de tyske småbyene må ha sett ut i middelalderen. En stor del av bygningene er fra 1500-tallet.  Heldigvis slapp byen unna bombing under krigen, så det er stort sett ekte vare man ser. Byen er på UNESCOs verdensarvliste.


Keiserens hus

Like sør for byen ligger keiserpalasset som er Goslars hovedattraksjon. Her bygget Henrik II (ca. 975-1024) sin residens allerede i 1005, og 50 år senere fikk Henrik III satt opp den imponerende bygningen som står der i dag. Den har riktignok rast delvis sammen flere ganger, men den skal være satt opp igjen ganske slik den opprinnelig framsto. Hovedbygget er 54 meter langt og 18 meter bredt, og er den største ikke-kirkelige bygningen i Tyskland som er så gammel.

Farfars tegning av keiserpalasset. Til venstre Ulrichskapellet som nå er knyttet til hovedbygningen med en arkade. 

Keiserpalasset i dag. En tydelig forskjell fra 1881 er statuene utenfor. Se mer om dem nedenfor.

Restaureringen under keiser Wilhelm

På 1800-tallet var denne store bygningen i forfall. I 1865 raste den ene veggen sammen og byrådet vurderte å rive hele greia. En statlig kommisjon grep heldigvis inn for å redde bygningen, og etter et besøk av keiser Wilhelm I fikk restaureringen høy prioritet. Man så nå at dette byggverket hadde et potensiale til å fortelle om keiserrikets stolte historie og bruke dette politisk. I middelalderen hadde bygningen i noen år blitt brukt til riksdagsforsamlinger, og her hadde korsfareren Fredrik av Barbarossa vært. En konge var også kronet her. Bygningen rommer altså mye tysk historie.

Dette ville man utnytte. Den ene statuen som står foran inngangen forestiller nettopp Fredrik av Barbarossa, og den andre er av Keiser Wilhelm selv. Den store "gildehallen" inne ble gjort om til en historisk billedbok. Maleren Hermann Wislicenus fikk sitt livs oppgave da han fikk i oppdrag å male historiske motiver på de enorme veggene. Han begynte i 1879 og var ferdig 18 år senere. Da farfar var her, hadde arbeidet bare så vidt kommet i gang.

Tre av veggene i den store festsalen er i sin helthet dekket av malerier med historiske motiver. Midt på langveggen er det malt en slags "oppsummering" der man kan se kjente personer fra middelalder og nyere tid, og selvfølgelig med keiser Wilhelm tronende på sin hest midt i bildet.

Bygningen har utvilsomt en interessant historie. Utsmykkingsarbeidene som ble gjort i keiser Wilhelms tid, har tyskerne et blandet forhold til nå, men også dette er en del av historien. Salen brukes i dag bl.a. til konserter. Vi så ingen musikere, men hørte tydelig Wagners musikk i vårt indre øre.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar